søndag 2. juli 2017

De små stegene

Der skjer stadig fremgang, jeg trener hver dag. Det som er en selvfølge blir ikke en selvfølge for meg, det blir trening. Det og stå og gå krever sitt. Jeg har lært at det og gå på gress er best for hoftene mine og ikke minst ryggen. En liten firbent venn fikk jeg endelig set etter et halvt år. Når vi er oss onkel der lille pus bor er jeg avhengig av og kunne være litt mobil. Når vi har vært der nå i helga har jeg brukt krykkene. Vi har hatt med oss rullestolen som når vi er ute på butikk. Det at jeg har klart å vært der er en stor seier for meg. Er som sagt de små stegene man tar som blir de viktige.


Målet er og være mest mulig mobil inne uten og måtte bruke rullestolen, mulig det blir et behov på kveld der jeg da blir i ubalanse. Det har jeg alltid vært mer i ubelanse på kveld, heng sikkert med at jeg da er sliten, så slår det ut da. CP spiller sikkert inn der også.  Jeg merker at noe ikke stemmer i venstre hofte, akurat som om noe er løst. Hvem vet kanskje det heng sammen med at hofte operasjon ikke var velykket.

Tyggetrening
Det er faktisk 6 uker siden jeg var operert i kjeven, tiden flyr avgårde.
                                                                          Trening med tyggetube
Jeg har nå i oppgave og starte opptrening i kjeven. De ukene betyr suppe kost for de som ikke har knapp på magen. For min del har jeg levd på knappen. I og med at jeg ikke har normal kost, så må jeg da bruke en som kalles for  tyggetube. Den har jeg faktisk hadd siden 2011, da jeg igjennom gikk første kjeveoperasjon. Når du har da ikke kunne tygge på lang tid, forsvinner de viktige musklene for å tygge. For min del er venstre fra før redusert i muskler på grunn av CPen. Og da tygge alt på høyre blir en tung jobb for kjevene. Tyggetube, skal jeg tygge på hver side og telle til ti og gjenta samme mønstret tre ganger hver dag i hvertfall. I denne runden er det faktisk venstre side jeg tygger best på nå, høyre har mista følelsen. Vi satser det kommer tilbake, er veldig avhengig av den siden for å tygge det jeg får til uten spasme i kjeve beinet. Ikke noe annet å gjøre en å trene og trene.