lørdag 4. februar 2017

Rehaplitering

jeg fikk komme hjem etter nøyaktig en uke senere. Det har vært noen tøffe dager, med mye smerter og lite søvn. Hjelpebehovet mitt er nå så å si 100%. Det er 6 uker nå jeg må bruke kun høre fot, venstre kan ikke belastes.
Legen på riksen er en utrolig flink lege som ser behovene mine. Som dette med elektrisk rullestol, han mener at det er null tvil at dette er et behov. Men fagfolk i komunnen mener jeg skal bli så bra etter hofte operasjon at det ikke er et behov. Svaret på det fikk vi nå på riksen. Jeg kommer ikke til å bli bra, målet med operasjon er å minske smerten, når jeg går det jeg tåler. Dette betyr at om jeg går for mye igjen, vil hoften gå tilbake som før og da må jeg gjøre det på nytt. Litt sårt og få sannheten at slik er hverdagen min blitt. Men samtidig må de da forstå at det er et behov, og ikke mer og tenk på.

Men det og bli møt med forståelse er ikke lettt uansett hva det kommer til, kan omså bare være det med venner rundt seg. Noen forstår kanskje ikke at du trenger tid på komme deg, og oppfatter ting som negativt at jeg ikke ønsker kontakt. Det er sårt å få slike meldinger, for slik er det virkelig ikke ment. Men slik er det ikke alle kjønner. Etter en slik operasjon uansett hva, så må kroppen komme seg, jeg står fast på paralgin major, og Oksynorm ved behov. Dette er sterke smertestillende, som er morfin. Det sier at da har man vondt. På grunn av litt rot i omsorgs tjenesten har ikke oppfølgingen der vært godt etter vi kom ut av sykehuset. Nå vil behovet være en fast nattevakt 100%. Planen er at det reduseres, det er greit, men ikke nå som man ikke kan gjøre noe selv. 6 første ukene er en krise uke der alt kan få store konsekvenser for ting. Jeg hadde en som stilte seg villig til å hjelpe mamma og pappa i krisen, som kunne komme da mamma gikk for å vente på dagvakt. Det er godt gjort<3. Hun ville gjerne være nattevakt, men akurat der måtte vi takke nei, der det ikke ble helt rett at hun alene måtte stå for ansvar om noe akutt oppsto.
Men slike omsorgs mennesker trenger man mer i helse vesnet.

Siste runde tok godt på pappa, det var en tøff uke. Det er så mye man må passe på. Som det med beina mine, de skal ikke gå i kryss, der dette kan øddelege operasjon som er gjort. Skal heller ikke belaste venstre fot. På grunn av CP må jeg nå 100% bruke rullestol til de ukene med krisen er gitt seg og en tid etter til jeg kommer meg såpass. Ligger mye opptrening. Mange som ikke vet det å være syk, mange som ikke har opplevd sykehus. Det er godt, men samtid mange sv de, trur de vet men så vet de ikke noe. Er da man ser små ting blir viktige ting. Jeg har vært utslitt, sliter med og få sove,  der stiling har mye og si om jeg får sove. Vanligvis bruke jeg og gå i sovedus, men i denne runden har det vært motsatt. Skal ikke være lett. Men vi har i dag fått klarhet i nattevakt at det er på plass, for behovet er der uten tvil. I tiden fremover får man ta en dag avgangen <3 stor klem til dere alle som les og er innom og følger bloggen min :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar