mandag 27. februar 2017

Og bli overkjørt!!

De siste 1 og et talt årene har vært en tøff tid.
Etter at jeg flyttet for meg selv, har det vært tøfft. Kvaløya miljø, var en helt annen tjeneste. De i møte kom behovene til de ulike gruppene. De som jobbet der, var med livs erfaring, og ikke minst en etablert avd. De hadde en tjeneste bil, de gjorde at jeg kom litt sakte men sikkert mer ut av skallet. Jeg turte gradvis og åpne meg mer. Personal som jobbet, var stabil, så av de nesten tre årene hadde jeg en primær kontakt. Det var en som virkelig kunne jobben sin. Vi samarbeidet godt i lag, og utredet mye på kort tid. Var det en tøff dag, kunne det hjelpe og bare ta oss en kjøre tur og snakke ut. Det var ihvertfall ingen tvil at dette var de godt rustet til og fullføre den tjenesten.

Teaterkvatalet omsorgs tjenesten. Siden jeg flyttet kunne ikke miljøtjeneste Kvaløya gi tjenesten. Så ble en ny tjeneste. Denne avd skulle vise seg å være noe helt annet. Det har vært alt alt for mye utbytting av personal. Det kommer og går nye. Folk som starte opp, virke med lite kunnskap om min situasjon med alle de ulike diagnoser og tileggs vansker. Det virke som behovene mine blir oversett. De som jobber her er veldig mange unge mennesker, og folk som oppføre seg som om de er oss seg selv, uten og gå inn på detaljer. Jeg må faktisk sanke med leder, på leder, på Kvaløya har jeg faktisk aldri opplevd noe lignede som her. Uansett hva jeg sier, virke det som det går inn det ene øret og ut det andre. Denne tjenesten har ingen tjeneste bil. Vi som må bruke denne tjenesten blir sett som lite viktig og blir nedprioritert. Skal det være avhengig av hvor man bor i Tromsø komunne før og få den tjenesten som er opptemalt.

Jeg har mistet tall på hvor mange nye mennesker jeg har møt på. Jeg mister mer og mer lyst på å slippe inn nye mennesker i livet mitt. Jeg vet at de fleste er i en veldig kort tid. Når jeg prøve og si hvordan ting fungere best for meg, blir det ikke hørt, og jeg føler jeg mer og mer blir overkjørt av de som jobber her, spesielt leder. Virke som hun ikke helt ser behovene mine. Som et eksempel. Da jeg var på riksen for operasjon av hoften, snakket vi med legen om problem stillingen jeg har i bo situasjon av hjelp. Som og vaske gulv skal jeg ikke gjøre, for jeg få så vondt i ryggen å hoften på venstre side. Det er da derfor et behov for at det er noen som hjelper meg med dette. Legen på riksen forsøkte og ringe leder her for å forklar behovet mitt. Det han fikk til svar, var, nei vi gjør det ikke da må Ellen søke hjemme tjeneste altså noen som vasker for deg, dette koster penger. Videre påsto at det var ikke deres jobb og utføre vask om jeg ikke deltok. Helt sykt, at man kan sette seg på bakbeina for noe så lite. Jeg vet blant annet at det er to andre brukere i samme tjeneste som får hjelp til dette. De er helt 100% hjelpetrengende. Der vasker omsorgs tjenesten, og hva blir forskjell på meg når behovet er der. ? Virke som de velger ut hvem som får best tjeneste, og resten er ikke så viktig. Man står ikke og sier dette om man faktisk ikke treng hjelp. Er jo ikke for ardighet jeg sier dette, men faktisk slik min livs situasjon har endret seg fra det bedre til det verre. Jeg spørr meg da selv, hvorfor har ikke da leder også gitt bekjed til de andre om det hun båsto til legen. Nei saken er at mine behov blir overkjørt, og ikke sett. For de kan vist bare se det som er synlig behov. Men det er ingen forskjell når behovet er der, så skal man jo få den tjenesten man har krav. Vi vet at jeg aldri blir 100% frisk men verre med årene.

Det er en sorg, og se kroppen faller sammen, er mye jeg ville gjort, men som kroppen stopper. Som min mål var og jobbe med barn, men det målet ble knust på grunn av livs endring i helsa. Og hvorfor det da skal være vanskelig og forstå fakta i dette bilde. De har vist veldig høye krav og forventinger om alt mulig. Som det og godta uansett hvem som kommer inn i mitt hjem. Er vel ingen som ville godtatt hvem som helst!. Blir ikke sett så mye på likeverd her, føles ut som man bare er en ting, man kan kaste ting på, og den tingen ikke kjenner noe uansett hva. Det er sårt og måtte ha sine hjelpere når ikke alle de forstår din situasjon. Slik er det i alle yrker, ikke alle passer og jobbe med det de gjør. Og enkelte som har og fortsatt jobber, synes jeg personlig kunne funnet en annen jobb. Ellers så er det bare ovenfor meg de oppføre seg slik. Slik som det har vært siden jeg flyttet i min egen bolig har det vært helt tragisk. Det er ikke greit når folk spørr om du trives, hva skal man si?. Når man ikke en gang vet hva neste dag gir, eller plutselig på forholde deg til en du overhode ikke klare. Og hva med når man ikke føle seg trygg i sitt eget hjem. Skal man ikke gjøre det.?. Håper denne avd med årene kanskje blir bedre av folk som jobber og sant får flere folk som blir og ikke slutter med det samme. Men det er tøft og være en som skal motta hjelp, når hjelpe apartet er så ustabilt og utrygg. For de som ikke mottar hjelp i hjemmet er utrolig heldig, de vet ikke hvordan et slikt liv kan formes. Trivsel er en viktig ting, men en ting som tydelig ikke er viktig. Du må bare godta alt uansett hva. <3


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar