fredag 23. oktober 2015

Oppstart

Utrolig hvor fort dagene går, noen dager føles som hundre år mens andre dager er over på en to tre. De siste månedene har dagene gått sakte, livet har bestått av smerte. Et liv med smerte sliter deg ut både fysisk og pysisk, det finnes en grense hvor langt det skal gå. Det blir vanskelig å se fremover når kroppen er sliten. Temperatur er noe jeg har følgt utviklingen på i de siste månedene. Min vanelig temp ligger på 36, når den går på 37 er det noe kroppen prøve å fortelle. Dette er den enste måten min kropp klare å gi bekjed at noe er galt, blodprøver viser gjerne normale verdier alikavel når noe er galt.

Mage og tarm er lik som den har vært nå, det er lite forandring. Det blir en smerte etter måltidene, noe som føre til at jeg heller vil håpe over måltid for å unngå smerte. Du vil ikke ha mer smerte. Jeg vil nå snart få ny fastlege. Jeg kommer til å be om en henvisning til Riksen, noe jeg er blitt anbefalt av spalte timet ved riksen. Jeg vil da be om en nye helhetlig vudering av mage og tarm.

20 okt startet jeg opp behadling for endometriose, iallefall et håp om at smertene vil gi seg. Denne behadlingen vil strekke seg over 6 månder, risiko for tilbakefall er stor. Dette kan gå lett for seg men kan også være en tøff tid i møte. Jeg tilhøre risiko gruppen, i og med at jeg har reagert så nekativt før av det som er forsøkt. Man får ta tiden til hjelp å se. En ting er sikkert man kan ikke starte nedtrapping av smertestilende før neste runde av behadling er gjort.



torsdag 8. oktober 2015

Mye har skjedd

Det ble tatt nye bilder i dag. Kirurgen og tannlegen tok seg god tid med meg i dag. Vi fikk sett på CT bilde som ble tatt på UNN. Som vanlig ser vi dårlig på bilder om noe er galt.

Hva som er galt vet vi ikke helt, dette er virkelig et puslespill, og sette sammen.  Det å åpne opp dette vil de samkjøre sammen med en annen operasjon jeg skal igjennom.  Narkose er ikke noe de vil gi meg med mindre det er helt livsviktig nå. Reaksjon jeg viser er rett å slett skummelt nå. Det står rett å slett på liv.

Vi begynte å diskutere neste trekk i behandling.  En ny kjeveoperasjon er på neste plan. Kjeven har vokst mye etter operasjonen jeg igjennom gikk da. Her har legene diskutert på hvordan de skal gå frem. Vi har nok kommet frem til en løsning.  Her må ting være planlagt i henhold til narkose å fremgangs trekk. Under denne operasjonen vil de åpne opp gamle arret i overkjeven. I denne runden er det kun underkjeven som vil bli flyttet på, der overkjeven er uaktuelt.
Dette vil være innleggelse, inkludert IV antibiotika kur etter operasjonen.  Dette er en tøff runde for kroppen.  Fordel min er at jeg har knappen å leve på. Så  løpet av de 6 7 uker på suppe, så får jeg i meg alt jeg trenger.  Dette vil være en operasjon som vil bli gjort innenfra som betyr mye svelging av blod som må ut av knappen.  Jeg tenker at jeg får ta det som kommer.

Ny diagnose

På tirsdag fikk jeg telfon fra UNN av en lege. Han kunne bekrefte at jeg har Endometriose, dette krever behadling. Nå vet vi iallefall hva den unormale blødingen skyldes, og ikke minst smerten. Fjerning av livmor, er det siste utvei vi har med den tilstand jeg har, er det en stor risiko.