mandag 1. juni 2015

Forberedelse til ny reise til Riksen

I morgen setter jeg noken gang kursen nedover til Riksen ( Rikshospitalet).
Et steg videre i behadlingen, ny operasjon, dette er virkelig noe vi håper vil lykkes. Men som sakt har jeg lært, skal aldri håpe for mye. Det har jeg gjort mange ganger, tiden får vise.

Neste operasjon er nesen, jeg puster kun igjennom den ene siden, noe som kan forklare hvorfor intubering har vært så vanskelig på meg. Mer om hva planen er får jeg høre på operasjonsdagen på onsdag.
Jeg for min del kunne sakt meg ferdig operert, men om man skulle gjort det, ville man ikke kommet i mål. Kroppen min liker kanskje ikke mer narkose og operasjoner, men dette må til for og nå målet.
Jeg merker at hvor hver narkose tar det lengere og lengere tid før jeg kommer meg. Og for og ikke snakke om magen og tarmen som rette og slett blir slått helt ut. Du lammer kroppen, og når et organ ikke virke som den skal blir akurat det organet slått litt ekstra ut, en normalt. Men med litt tid til hjelp, kommer det seg. Med meg tar det gjerne to dager før magen og tarmen er i gang igjen. Dette betyr at før den tid, kan jeg glemme noe mat, veske det kaster jeg opp på 123.

Men dette er noe jeg mer eller mindre er blitt vant til, og vet hva jeg må gjøre, jeg må bare la kroppen få ro. Vis jeg har svelget mye blod under en operasjon, som jeg nok vil gjøre nå, må jeg få ut blodet fra magen før jeg kan starte opp med mat. Sist funket det og ta blodet ut igjennom knappen, jeg slapp oppkast pr munnen. Dette er noe jeg vil gjøre på nytt, så lenge jeg slipper og kaste opp, så gjør jeg alt.  Tiden får vise etter operasjon, hva som vil skje. Man må bare mote seg opp til en ny kamp for kroppen. Jeg vet hva som ligger foran meg, vet hva jeg må gjøre, ingen grunn til og gi opp. Selv om jeg på dette tispunkt er lei sykehus og alt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar