fredag 5. juni 2015

Opptatering

Operasjon gikk etter boka. Legen er fornøyd med det han fikk gjort, selv om det var mer en planlagt. i følge legen var dette et sjelden tilfelle, der så mye måtte rettes opp.

Man har flyttet på nesevegen, den står nå fast, ved hjelp av sting, og plater i nesen. Platene skal stå inne i ti dager, de skal fjernes på UNN på fredag etter helgen. Narkosen begynne og vies mer på kroppen at dette begynne og bli nok. Ved innsovning til narkose, stoppet jeg opp flere ganger med og puste, det ble mye frem og tilbake av leger sykepleier. Men etter litt om og men fikk vi det til. Oppvåkning krevde også ekstra. Da var kroppstemperatur veldig lav, så ble hjelp til og varme opp kroppen, med en maskin, så puste hjelp. Men alt i alt kom jeg meg igjennom dette også.

Jeg må være ops med enkelte ting nå i tiden fremover. Varm mat, eller sterk mat må jeg holde meg unna nå, samt brus og alt som inneholder kullsyre. Dette vil kunne spille inn på bløding i nesen. Samt ikke dusje med for varmt vann, og unngå vann i ansikte nå. Trening og aktivitet og tunge løft må jeg holde meg unna i cirka 4 til 6 uker nå. Dette med mat er ikke så vanskelig når man har knappen på magen. Den er viktig i forhold til flere ting. Veske,  Medesiner, mat, og ikke minst tømming av blod som samler seg i magen. 3 juni altså operasjons dagen tømte jeg 600ml med blod, dagen etter var det 350 ml blod. Når det ligger så mye blod, får man ikke startet opp noe mat. Men som legen sier, får jeg lurt inn litt veske omså saft, skal vi være fornøyd. Vi kan ikke gi magen og tarmen en ny knekk med at vi starte maten for tilig. I natt har jeg hold på i nesen 1 time, med tømming av blod fra magen. Det er kommet til nå 120 ml, dette tross tømming jeg hadde før jeg la meg som var 50 ml blod. Mage og tarm er redusert etter slike operasjoner, men også til vanelig. Det at det ligger mye blod i magen, har noe med operasjon og gjøre. Nå som jeg har startet opp med neseskylding er det håp om at blodet vil avta med tiden til hjelp.

Tapongene ble fjernet i går, før vi fikk reise hjem. Det var utrolig godt og få de ut i hennsyn til øyne mine spesielt venstre, som har fått seg en knekk etter 19 des 2014.


I dag skal jeg få skjekket opp dette med skinna, der foten har forandret seg. Det var en av hoved grunn til at jeg valgte og få rullestol på flyplassen. Stil ønsket at jeg skulle gå minst mulig frem til at jeg har fått skjekket dette. Men det gjorde godt med rullestol i forhold til det og være ny opert nå.

onsdag 3. juni 2015

Operasjonen er nå over

Opptatering hvordan dette har gått vil komme senere. Nå gir jeg litt forklaring igjennom bildene
                    Da er man klar til og gå bort til Riksen
 Følge med hjerte og puls mens man sover. Ble litt ekstra i dag med dette med narkose innsovning / oppvåkning

 Når mage og tarm er satt ut av spill nå, må man gjøre en annen vei for og få noe i seg. Litt sukker, måtte til, grunnet verdiene i kroppen var så lav
 Dette er en maskin som følger hjerte slagene, og puls. Nå ser det bra ut, men tiligere var dette noe helt annet.

                                         Ingeting og si på humøret. :)
 Vel fremme på sykehotellet ble det fort i gang med tømming fra magen ( blod) det at det kommer blod har med operasjon og gjøre.
                                                  Godt og slappe av fra en lang dag

Dagen er her

Natta i seg selv har vært lang, dårlig med søvn. Tankene går rett til det som skal skje i dag om et par timer. Blir godt når operasjonene er over.
 utrolig godt og ta av skinna. Foten har forandret seg, det betyr at skinna gjør vondt. Jeg går minst mulig nå for og unngå noe sår der som skinna tar. Fra flyet og til bussen fikk jeg rullestol, samme vil skje på reisen hjem. Her sitter man og tar kveldsmat. Ikke godt og si hvordan magen vil reagere fra dagen i dag. Men jeg vet ved tiligere erfaring at magen og tarmen får seg en liten knek. Det er litt dumt, for det er ikke så lenge mellom sist magen og tarmen hadde seg en knek. Men men man får det derfra.
Gråvær var det i Tromsø da vi dro, samme vær i Oslo. Men i dag er det godvær her. 

mandag 1. juni 2015

Forberedelse til ny reise til Riksen

I morgen setter jeg noken gang kursen nedover til Riksen ( Rikshospitalet).
Et steg videre i behadlingen, ny operasjon, dette er virkelig noe vi håper vil lykkes. Men som sakt har jeg lært, skal aldri håpe for mye. Det har jeg gjort mange ganger, tiden får vise.

Neste operasjon er nesen, jeg puster kun igjennom den ene siden, noe som kan forklare hvorfor intubering har vært så vanskelig på meg. Mer om hva planen er får jeg høre på operasjonsdagen på onsdag.
Jeg for min del kunne sakt meg ferdig operert, men om man skulle gjort det, ville man ikke kommet i mål. Kroppen min liker kanskje ikke mer narkose og operasjoner, men dette må til for og nå målet.
Jeg merker at hvor hver narkose tar det lengere og lengere tid før jeg kommer meg. Og for og ikke snakke om magen og tarmen som rette og slett blir slått helt ut. Du lammer kroppen, og når et organ ikke virke som den skal blir akurat det organet slått litt ekstra ut, en normalt. Men med litt tid til hjelp, kommer det seg. Med meg tar det gjerne to dager før magen og tarmen er i gang igjen. Dette betyr at før den tid, kan jeg glemme noe mat, veske det kaster jeg opp på 123.

Men dette er noe jeg mer eller mindre er blitt vant til, og vet hva jeg må gjøre, jeg må bare la kroppen få ro. Vis jeg har svelget mye blod under en operasjon, som jeg nok vil gjøre nå, må jeg få ut blodet fra magen før jeg kan starte opp med mat. Sist funket det og ta blodet ut igjennom knappen, jeg slapp oppkast pr munnen. Dette er noe jeg vil gjøre på nytt, så lenge jeg slipper og kaste opp, så gjør jeg alt.  Tiden får vise etter operasjon, hva som vil skje. Man må bare mote seg opp til en ny kamp for kroppen. Jeg vet hva som ligger foran meg, vet hva jeg må gjøre, ingen grunn til og gi opp. Selv om jeg på dette tispunkt er lei sykehus og alt.