tirsdag 25. november 2014

Alt blir til et kaos

Når hverdagen din blir preget av smerte og uro klare man ikke noe. Du klare det kanskje i en kortere periode, men så sir det stopp for alle og en både for store og små.

Smerte har hvert en del av mitt liv i årevis, nå begynner det og tære på for kroppen min. Smerten etter en operasjon er ok, det vet man hva kommer av. Men smerten som du går med i dagelilivet er ikke ok i over lengere tid.
Smerte en :
Rygg og hofte er noe jeg har hatt med meg i årevis, den smerten er man mer og mer blitt vant til, men den er ikke dermed sakt ok. Fysio trening er med på og styrke rygg og hofte, men den vil komme til best hjelp etter en CP operasjon, det er en operasjon der man forlenger cener og muskler. Her har jeg deverre måtte vente og vente, grensen er snart gått her, om ikke noe skjer innen desember januar vil jeg begynne og ta grep, ønsker ikke og sir mer om den saken her enda før det blir aktuelt.

Smerte to:
Ganespalten: her er det en lang historie. Smerten som ligger bak her har sine forklaringer, men har hatt stor avlasting i knappen. uten den ville det gått ekstremt dårlig med mye.

Unormale Blødinger og smerter: smerte tre :
Her ligger det også lang historie bak. Ingen har kunne si hva grunnen til sterke Blødinger eller smerter kommer av. Smerten som nå er er mer en unormale, nå er det cysten som gir ekstra smerte.

Oppsummering:

Det og leve et liv med smerte er tungt. Det hadde vært greit om dette hadde vært for en kortere periode, men deverre ingen styre eller rår over dette. Noen blir mer plaget en andre, noen slipper sykehus og alt det, men de har det kanskje vanskelig på andre områder igjen, alle har noe som er utfordring. Oss meg er alt kommet, jeg har ikke vært heldig her, posetive i det er jo at det er mange kiruger og leger som har lært mye nytt igjennom min sykehushistorie.

Selv hvor mange jeg har hatt lyst til og gi opp har jeg alikavel ikke gitt opp, det er noe i meg som gjør at jeg klare og stå i alle utforinger jeg møter i hverdagen. Det blir vel som jeg bruker og si det går bra, det er vel akurat det som gjør at jeg klare og holde ut i alt. Men nå de siste ukene har det ikke holdt, jeg har ikke orket noe, alt har bare sklidd ut.  Trening er nå flere uker siden sist jeg trente noe i baseng, klatring og fysio. Baseng sir seg selv når man har så mye blødninger og smerter holder ikke det mål. Fysio har vært et lite pauseopphold det skyldes at jeg har hatt så mye utfordringer og ikke minst det og komme seg igjennom hverdagen har vært nok. Klatring har vært vanskelig i og med smerter, du mister bare motivasjon i det at du lever i et smertemarerit både dag og natt.  Nattesøvn har det gått mye utover. Jeg sover så og si ingeting grunnet sterke smerter både her og der i kroppen. Jeg må hele veien tenke hva må jeg nå gjøre for og unngå mer smerte. Jeg står på sterkesmertestilende nå, noe mage og tarm ikke vil kunne klare over lenger tid nå. Jeg håper inderlig at noe skjer snart slik at man snart kan få bort noe av smerten.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar