mandag 4. august 2014

Mange tanker i hode

Du stiller deg mange tanker i hode når det står på som verrst. Du lever i en usikkerhet over hva vil skje nå?. Du vet ikke utfallet, nye nedturer i det som så så lovende ut. Du kan adri sette deg ned og tenke at nå gir du opp, du må stå på i hverdagen.

Jeg er ikke flink og sette ord på hvordan ting går, sir gjerne at det går bra da det kanskje ikke går bra. Tenker ofte at det finnes verre ting en dette, det er sant men det er ile nok som det er for sin situasjon.

Operasjoner har vært mye av mitt liv, jeg har igjennomgått operasjoner fra jeg var baby av. Min første operasjon tok jeg da jeg var rundt 3 mnd. Da budde jeg på sykehus, der jeg har levd mine første 6 mnd av livet mitt. Jeg var ganske syk som liten, og forholdene i Russland er noe helt annet på den tiden en det kanskje er nå.

Det er ikke godt og si hvordan jeg hadde det på den tiden der jeg budde på sykehus, en ting er nok sikkert at jeg har kjempet for livet fra starten av. Live på barnehjemmet var et liv du måtte kjempe for. Forholdene der var krevende for et lite barn med ulike utfordinger. Jeg var helt åpen i ganen, så det og ta til seg mat var krevende nok til tross for manglende hjelp. Jeg har undret meg på hvorfor ble jeg ikke lukket i ganen da jeg var 1 år, ville de la barna sulte ?. En slik utfording er så å si umulig og leve med i over lengere tid. Når jeg ser tilbake på livet fra start og til nå, får jeg klart et bilde i hode. Det er ikke noe rart at jeg har utviklet et nekativt forhold til mat av alle opplevelser jeg har vært med på.

Operasjoner er jeg mer en lei av, men må man så må man. Ganespalte er krevende for mange alt avhengid av hvordan type ganespalte du er født med. Operasjoner er passert på at hver enkelt inngrep må være vellykket før neste inngrep kan utføres. Dette kan være lang og krevende vei for den som står i det. Du blir sterkere både fysisk og pysisk, når det står på.

Man tanker situasjon på en helt annen måte en andre ville gjort det.
Jeg merker at jeg er blitt endret i løpet av de her turene jeg har igjennomgått operasjoner på. Jeg vil og er sikkert til god hjelp for andre i kanskje lik situasjon.

Det blir noe og se hva som vil skje når IV antibiotika kur blir avsluttet på onsdag. Der det og stå på antibiotika over lengere tid ikke er smart for kroppen. Ved mye bruk av antibiotika kan kroppen begynne og gjøre  avstand fra det. Kanskje vi vet mer når vi får svarene fra CT og MR på hva veien videre blir nå.
Det som er viktig og tenke når det står på er at man kan ikke gi opp, selv om det er en stor eller liten kamp man står i. Man finner en utrolig styrke som man ikke kunne tru man kan ha, men den finnes der.

7 kommentarer:

  1. Uff, lykke til.
    Jeg syns du er veldig fink til å skrive, og sette ord på ting.
    Og som du sier, det er ikke rart du har fått et slikt forhold til mat som du har, du har jo vært gjennom en god del.

    SvarSlett
  2. Hei Ellen Svetlana! Nå er det lenge siden jeg har vært innom her hos deg - og nå har jeg lagt meg til som følger slik at jeg kan følge oppdateringer på bloggen din.
    Etter å ha vært i gjennom utallige operasjoner, behandlinger og ikke minst usikkerhet, så synes jeg du er både positiv og tålmodig! Du er tøff. Vi er nok mange som har mye å lære av deg! Ønsker deg lykke til!! :-)

    SvarSlett
  3. Hei på deg!
    Virkelig tøfft av deg å skrive om dette. Du virker jo veldig positiv selv om det har vært mange nedturer. Ønsker deg lykke til videre!

    SvarSlett
  4. Virkelig tøff er du! Har ikke noe annet å si om det!
    Veldig trist å lese at de ikke hjalp deg , eller hjelper små barn med dette tidlig. Det blir jo nesten tortur, da det er vondt for barnet(deg) å spise.
    Bra du er kommet til Norge i hvert fall :)
    Stooor klem :)

    SvarSlett