torsdag 28. november 2013

Godt morgen alle lesere av bloggen

Har hatt en kjempe natt, sovet som en stein. Merket ikke at en sykepleier var inne og koblet av antibiotika, når den var gått inn. Det er utrolig må jeg si, har altid vært våken eller våkna til når dem kommer inn, men i går var jeg borte. Jeg var nok veldig sliten i går, hadde store smerter i munnen og i magen for har fått fortsoppelse. Satt nesten en halv time på do og jobbet med og få litt ut etter som den medesin mot det virket litt. Var temmelig utslit etter den tørn, virkelig ikke gøy og få fortsoppelse. I dag får jeg mer av medesin og forhåpedlivis vil det vise mer effekt i dag en i går, eller så man ta mer tiltak for dette. I natt var det behov to ganger med påfyll av smertestillende.

En uke etter operasjon i dag.

Plan i dag er fjerning av plata som nå står i munnen. Når den er fjernet skal den plata som var i utganspunktet inn i dag, da er ganen fri. Det skal ikke ligge noe mot ganen helt frem til nytt forsøk på operasjon. Har fått høre i går at det var en svert omfattande ting de gjor under operasjon. Operasjon varte mye mer en plan og mye mer tiltak måtte gjøres. Det ble fjerning av et trygt vev eller kjøtt som var betent, så ble det tatt bort en stor del av huden og det som var betent, da skar helt til fistelen. Åpningen nå er større, for slimhida er for dårlig til å kunne bruke til det. Så jeg har større plager nå og mer utfordrende. Den største og krevende er språket, det merkes med plata på og hvordan blir det når plata skal av i dag.? Plata som ligger nå, holder seg lukket for fistelen for ligger over den.  Jeg sliter med og snakke tydelig, dette er en kjempe nedtur for meg, håper virkelig at det blir vellykket med det nye forsøke. Det er så slitsomt når det og få sakt ting skal være så krevende. Jeg blir verre og forstå når jeg er sliten, dette er veldig frustrende for meg blir da sint eller lei meg når folk ikke forstår hva jeg prøver og si. Med plata på har dette vært dagelig utfording, skrek og gru til når plata er uten og gangen er helt åpen. Det er mange ganger jeg bare har måtte dra på sukket og gitt opp og prøve og si det jeg da har prøvd og si. Jeg gruer meg til disse tre fire mnd for det vil kreve sitt, ikke minst språke. Mat vil være kjempe utfording nå pr munnen. Legen sa senest i går dette, for all del vær svert forsiktig med maten og hold til suppe om du skal spise noe pr munnen. Nå den første tiden er denne en svært sårbar  tid, jeg skal holde meg til knappen kan heler ta sammen med sondemat bytte til vanlig mat i knappen.  Jeg tør virkelig ikke og gjøre noe dumt nå, skal ta alle muligheten jeg har nå for og kunne få godt resultat til kontroll. Hva er poengtert med og ta mat pr munnen  når jeg er i sårbar tid, jeg vil jo ta litt med det vil bare bli små flytende ting for og holde smaken oppe, viktig og stimulere den.
Godt morgen alle lesere, uthvilt og klar for dagens nye utfordringer. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar